Stedsutvikling gjennom bygningsvern utfort av kvinner!
head


GLASSVEGGEN PÅ STABBURET

-Jeg ville flytte stabburet inn på tunet allerede som ungdom. Da ga far meg et brekkjern til å starte rivinga med, smiler Liv Majer (42) på garden Majer i Østre Toten. I dag flommer lyset inn gjennom store glassflater på stabburets østvegg. 

Stabburet som før stod alene – slik det var vanlig i den tiden gårdsbrann ikke måtte ramme matlageret – er flyttet inn til et vakkert og intimt inn-tun sammen med den gamle hovedbygningen på gården. De to mørkebrune tømmerbyggningene har stoppet tiden der de står sammen på en stor grønn plen omkranset av skigard. Men går du opp trappa til svalgangen og åpner døra inn til det som tidligere var stabburets kornbinge, løftes du tilbake til vår egen tid. Langs hele den ene endeveggen flommer lyset inn fra store glassflater. Over den store glassflaten i mønet er det montert langsgående sprosser. Effekten er at skrålyset filtreres inn som gjennom en gammel låvevegg.

– Bruk arkitekt og tør å ta imot idéene,  svarer Liv når vi spør hva som er hennes «kjærringråd» til andre som vil gjøre bygningsvern med utradisjonell vri.

Brekkjern først

Fortellingen om stabburet på Majer er gammel. Bygningen er rundt 400 år. Gravhauger og fruktbarhets-kultursen rundt Majersteinen forteller om en gård med ærverdig alder.

Ungjenta som senere skulle overta Majer var tidlig optatt av bygningen nederst i hagen. Stabburet hadde ikke lenger noe praktisk hensikt og det hadde begynt å sige veldig stygt. – Jeg spurte far om at vi kunne flytte huset opp på tunet. Han ga meg et brekkjern og ba meg sette i gang. Jeg gikk ned og begynte å ta av panelet i det første rommet, forklarer Liv. Etterhvert ble far og datter enige om at stabburet skulle bevares ved å ta det ned for senere å flytte bygningen. Hver tømmerstokk ble nøye merket med tall og bokstaver, vinduer og dører ble forsiktig tatt ut og lagt til lagring på låven. Hele prosessen ble filmet.

– Det var betryggende å vite at vi kunne finne tilbake gjennom filmen. Men når vi skulle sette stabburet opp igjen var stokkene så godt merket at opptakene ikke trengtes, forklarer Liv.

Åpen vinkel

I ti år lå tømmerstokkene lagret i et plasttelt av pressening ved siden av låven på Majer. Men når Liv flyttet tilbake fra studier og jobb i Oslo ble stabburet umiddelbart vekket til liv igjen. Over en kaffekopp med en landskapsarkitekt i vennekretsen ble plasseringen bestemt.

– Huset er mye større enn hovedbygningen, så vi var redde for at stabburet skulle oppleves dominerende på tunet. Vi trodde også at plasseringen måtte være i streng 90 graders vinkel for at det skulle bli fint, forteller Liv. Rådet de fikk var å  plassere den store tømmerbygningen i en ganske åpen vinkel i forhold til hovedbygningen.

– Vi ser nå at vinkelen ikke kunne vært annerledes. De som besøker oss tror bygningen har stått slik i hundrevis av år, forklarer Liv.

Glass i kornbingen

Før nedtaktningen var stabburet bordkledd med et tilbygg i reisverk, men bare tømmerkassen ble bevart. Dermed var hele den østlige endeveggen på bygget åpen. For å få råd spurte Liv en arkitekt om hvordan de skulle bygge denne nye veggen. Han ville bruke glass. Liv slo til på idéen. Resultatet er at et ene kornbingen er blitt en fantastisk stue. Den andre halvdelen av rommet er delt opp horisontalt med en hems og kjøkkenkrok under. Første etasje huser to store soverom. Ytterveggene her er isolert, resten av veggene er det rå tømmeret fra kornbingene.

– Vi har vasket alle veggene med grønnsåpe, viser Liv, og legger ikke skjul på at det var en enorm jobb med kost og klut når hundrevis av år med støv og skitt skulle fjernes. Alle vinduer og glugger er originale. De er satt inn uten ytterligere vedlikehold enn maling av sprosser. Ytterveggene er malt med tjærebeis, slik hovedbygningen på gården alltid har blitt vedlikeholdt. Gulvet i stabburet er nye planker malt i kvitt eller mørkebrunt. Malingen gjør gulvene mer reinslige og lette å dra over. Det beste av de oprinnelige brede plankene fra stabburet er tatt inn i hovedbygningen som golv  i stua.

– Vi synes de passet så god sammen med de grove gamle veggene, forklarer Liv.

Pilgrimsovernatting

Familien på Majer har mye besøk. Stabburet huset de første ti årene kun kjærkomne gjesterom. Men en morgen så Liv en annonse om fylkeskommunale midler til overnattingssteder for pilgrimer. Majer ligger midt i løypa med flotte turmuligheter både i og utenfor den merkede pilgrimsleden på vestsiden av Mjøsa.

– Vi fikk et push for å tilby overnatting til andre enn venner og familie. Vi var også nysgjerrige på pilgrimene og tenkte det ville være spennende gjester på gården om sommeren, forklarer Liv. Etter å blitt godkjent som egnet overnattingsplass for pilgrimsgjester, søkte familien på Majer om midler til å legge inn strøm, lage et bad og en liten kjøkkenkrok. Søknaden ble innvilget og med en god porsjon egeninnsats og nøkterne løsninger er nå huset godkjent for å ta imot pilgrimer, andre sommeren på rad. Det er kun lagt opp til sommerbruk, huset har ikke fyringsmuligheter. I år har familien selv hatt «hyttetur» på stabburet et par ukers tid, mens hovedbygningen ble malt innvendig.

– Åh, vi koste oss. Stabburet egenskaper er bevart. Soverommene er så svale og deilige og tømmerveggene gir en rolig stemning, forteller Liv Majer.

KOMMENTER!