Stedsutvikling gjennom bygningsvern utfort av kvinner!
head


DU MÅ TÅLE LITT HULL OG UJAMNHETER

– Vi stod på låven og skrapte ned det «hudfargete» kjøkkenpanelet. Linoljemalinga stod klar. Men så ble vi betatt av opprinnelige lagene med grønn og rød farge, forteller Benedikte Narum Jenssen (34). Kjøkkenet på Roksvold gård i Vestre Toten formidler både gårds- og stilhistorie. Samtidig er det liten tvil om at de gamle rot/topp-plankene er satt opp nå, i vårt årtusen.

Benedikte Narum er mest kjent som kulturpersonlighet og frontfigur i søskenbandet Narum. Men hun har også en sterk interesse for gamle ting, bygninger og kulturlandskap. Kjøpet av hovedbølet på Roksvoll for tre år siden beskriver hun som en forelskelse. For Benedikte var nettopp det å kunne overta hus det nesten ikke var gjort noe med en innertier. Med fartstid ved Mjøsmuseet og oppvekst på en tradisjonsrik gård på Eina visste hva hun gjorde da hun og ektemannen kjøpte hovedbøle på Roksvoll, Raufoss. Motforestillinger og oppgitte råd hjalp ikke mot hennes lidenskap: Gammel atmosfære som ikke kan kjøpes for penger eller lages med nye materialer.

Tida stått stille

Våningshuset i sveitserstil, fra første halvdel av 1800-tallet, hadde nesten ikke vært rørt siden 1920- årene. Ute i fjøset henger fortsatt tavlene med kuenes navn skrevet med kritt.Tida har stått stille siden siste besetning ble ført ut på slutten av 1960-tallet. – Foreløpig lar vi uthusene stå med all sin historie, forklarer Benedikte før vi går inn og setter oss rundt det gamle kjøkkenbordet. Med en kopp varm te i hånda forteller hun om hvordan hun og ektemannen ønsket å bevare,- samtidig som hun som nyetablert ville modernisere. Kjøkkenet bærer fortsatt preg av å være bygget på starten av 1800-tallet med ei ruvende gammal grue midt i rommet. Men det er montert en moderne kvit innredning som gjør dagliglivet på kjøkkenet enkelt. Fargen på veggene er en ugjevn grønn og bonderød overflate, skrapt fram fra de gamle plankene, som igjen er preparert med linolje. En utenkelig overflate på et kjøkken,- helt fram til et ungt kunsterisk blikk fra i dag så muligheten i sporene fra fortida.
– Det skal vises at huset er gammalt. Men det gjør ingenting at vi ser at noe er gjort med det, mener Benedikte Narum Jenssen.

Rot og topp

Noe av det første Benedikte ønsket å endre i huset var kjøkkenveggene. Hun opplevde malingen som «hudfarget» og bestemte seg for å ta ned hele bordkledningen på kjøkkenveggene, legge isolasjon for deretter å montere det gamle panelet tilbake. Hvert bord, hver list og hver planke i brystningspanelet ble forsiktig løsnet og merket med vegghenvisning og nummer.Veggen var som et puslespill av planker laget av trær fra rot til topp. Bredden på bordene varierte fra 15 til 30 cm. En feil i merkingen og tilbakeføringen ville bli tuklet til.
– De store ulikhetene på panelet viser at de har brukt trea de hadde i skauen. De var mye mer nøysomme før, forklarer Benedikte. Hun er opptatt av gårdens historie.

Skattejakt i veggene

Et restuareringprosjekt kan løfte gamle hemmeligheter fram fra glemselen.Aviser som blir lagt inn i veggen som et tidsminne er en klassiker. – Det vart reine skattejakten her når vi tok av panelet, ler Benedikte. Filler fra gamle klær var brukt som isolasjon mot tømmerveggene. Gammelt skomakerutstyr lå i bakerovenen i grua. I tillegg fant Benedikte en bunkte dampende kjærlighetsbrev fra 1890 bak panelet. Rødmende, men inspirert leser hun sitat som «Begynder noget varmt dette tenker du, ja det er sandt, men disse ord framkalder mer af et hjerte, hvilket er fullt av elskov og kjærlighed. Siden den tid jeg lærte dig at kjende har jeg følt mig ganske forandret.» Et brev gir også et levende bilde fra en St. Hansaften på 1890-tallet. Spennende kilder for ei som lever av scenekunst og som bruker mye historie i jobben sin som dramalærer ved kulturskolen i Vestre Toten.

Fargekilder

Kjøkkenpanelet på Roksvold er i dag nesten som en stor fargetrapp.Vi ser alle fargene fra det ble malt første gang og frem til i dag. Underst grunningen: Plankene er ikke sparklet. Det kan tyde på at panelet er riktig så gammelt. Sparkel ble ikke brukt før ca 1840 – 50. Men kjærlighetsbrevene forteller oss at panelet først ble lagt på slutten av 1800-tallet. Kanskje panelet er brukt på en annen måte tidligere? Det kan forklare den lave brystningen. Fargevalget passer godt med datoen på kjærlighetsbrevene. Fra midten og fram til slutten av 1800-tallet ble vegger ofte malt grønne med listverk og brystning i «bonderødt», som i kjøkkenet hos Narum Jenssen. Og fargene gjorde inntrykk når ekteparet stod på låven og skrapet bort den øverste beigetonen, som forøvrig var veldig moderne før krigen.

Kjøkkenbenken

– Nedskrapingen avslørte historia til kjøkkenet. Det var som at hele veggen ville fortelle oss noe. Vi hadde egentlig tenkt å sparkle og male med linoljemaling og hadde sett for oss grønnfargen som var på kjøkkenbenken vi hadde funnet på loftet. Og så viser det seg at fargen var på panelet allerede! forteller Benedikte. Panel og vinduer var egentlig tilpasset den gamle tømmerveggen. For at panelet skulle sitte utenpå isolasjonen måtte de bruke skruer. Benedikte har valgt at de moderne galvaniserte skruene som er festet i de gamle spikerhullene skal synes. – Du må tåle litt hull og ujamnheter når fortellingene skal fram, smiler Benedikte og ser på den gamle grønne kjøkkenbenken. Og kanskje var det akkurat der, bak grua, den stod for over hundre år siden?

OM BENEDIKTE NARUM JENSSEN (34)

Gift. Jobber som dramalærer og inspektør på Vestre Toten kulturskole og er vokalist i bandet Narum. Har også bakgrunn som museumsformidler ved Mjøsmuseet.

KOMMENTER!