Stedsutvikling gjennom bygningsvern utfort av kvinner!
head


HUSMANNSOVERNATTING MED BOBLEBAD

Med moderne boblebad i det gamle bryggerhuset og egensnekrede sengeplasser på fjøsgolvet inviterer Ellen Krageberg (37) til overnatting denne våren. Langs pilgrimsleden, midt i et boligfelt på Biri har hun restaurert en kulturhistorisk perle av en husmannsplass.

Pilgrimsovernattingen «Husmannstuggua overnatting» på Biri ble allerede formelt velsignet gjennom Bispevisitas i 2011. Til sommeren skal sengeplassene være klare for de første gjestene. Men med endret bruk ble husmannsstua på Prestegårdsjordet boligfelt «oppdaget» av vernemyndighetene.

Verning

Anlegget var så godt bevart at samtidig som det ble godkjent til overnatting, så fikk huset regional vernestatus. Det betød at selv med 6 planlagte sengeplasser i fjøs og stue skulle den gamle bygningen fra 1780 fortsette å fortelle om tidligere tiders liv som husmann under Prestegården på Biri. Men Ellen Krageberg setter pris på  å være «et godt eksempel». Hun synes vernestatusen var inspirerende og sa ja til å bli med i prosjektet «Fornyet bruk av eldre landbruksbygninger i Hedemark og Oppland». Landbruksseksjonen i Gjøvik kommune og Oppland fylkeskommune har vært med på laget. Kulturminnefondet har gitt støtte til rehabiliteringen. Bygget er registrert i SEFRAK – det statlige registeret for hus over 100 år.

Dugnad

Ellens forelskelse i den gamle husmannsplassen starta med en boligjakt i 2002. Prisen måtte tillate at hun  var alene på «huskjøpern» og hun ville bo på Biri. Åpenbaringen ble den gamle husmannsplassen på Prestegårdsjordet.  Alt hun drømte om var plutselig til salgs: Stor eplehage, gangavstand til  coop-kafeen, naboene i passe avstand og ikke minst: Et realt restaureringsobjekt hvor både skapertrang og virkekraft kunne utfolde seg. Etter noen år med familiedugnad og egeninnsats for å modernisere hovedbygningen i sveitserstil, var turen kommet til tunets første bolighus, husmannsstua fra 1780.

Pilgrimsovernatting

Riving var aldri tema for Ellen Krageberg, til tross for at eiendommen var regulert for fradeling og lukrativt tomtesalg.  Eiendommen er nærmeste nabo til kulturminnet «Steinringen på Biri» med pilgrimsleden rett forbi. Budsjetter  og statestikker viser at pilgrimsaktiviteter langt fra er big business. Men for Ellen var det viktigste at gjennom «Husmannstuggua overnatting» ville hun få råd til å ta vare på det tomme huset på gårdsplassen. Det er verdien for henne i prosjektet.

– Er du glad i å arbeide og gjøre ting selv får du råd til det mest utrolige, forklarer Ellen mens hun viser oss hjemmesnekrete køyesenger og kjøkkeninnredning, gamle dører og nymalte dekorasjoner. Fortellingene om den kanskje to tusen år gamle steinringen utenfor, skomakerstua fra ca 1950 til 1980, butikklageret og hønsehuset i andre etasje er også en del av prosjektet.

Antikvarisk

De originale vinduene ble kittet på nytt for å møte kravet om uendret fasade. Men for Ellen var dette et ønske i utgangspunktet. Og når vernestatusen samtidig utløste midler fra kulturminnefondet mener Ellen Krageberg begrensningen er mer som en gave å regne enn hindring.

– For meg ble verningen en solskinnshistorie. Gjennom tilskuddene har jeg fått økonomisk anledning til å sette i stand, samtidig som antikvarisk fagkompetanse har hjulpet til slik at vi har kunne bruke gamle byggeteknikker, sier Ellen. Hun er glad for at flere enn henne så at bygget hadde verdi for omgivelsene. Minnene fra tidligere husmannsliv gir en unik trivsel, selv om ikke fjøsgulv med renne, møkkluke og nedgnagde vegger er skreddersydd for soverom med bidemeierinnredning. Løsningen i fjøset var å legge brysningspanel over veggen som var gnaget i stykker av ku, gris,- og rotter. Noen kreative sjeler foreslo glassvegg for å vise den opprinnelige bruken i rommet,- men vertinnen kunne spare seg. – -Er det noen som vil  se på rottehullene, kan jeg gjerne ta av panelet og peke på dem, jeg, ler Ellen.

Hønsehus

Restaureringen av huset begynte øverst.  Andre etasje, bygget for å huse butikklager og hønsehus på starten  av 1900-tallet, bulet kraftig ut på midten. Hele andre etasje ble kastet i to store containere til bare bærebjelkene som stod igjen. Strekkfisker (bjelker som skrus fast og holdes sammen med stålwire) og  nye taksperrer ble løsningen.  Åtte meter lange tredragere ble heist inn gjennom en provisorisk luke i takmønet. Friksjonen mellom snø og innpakningsplast var godt supplement til Ellen og snekkerens egen muskelkraft når materialene skled inn på loftet. Etter å ha blitt skrudd sammen igjen er «hønsehuset» nå bygningens storstue, med Ellens kontor og arealer til både vevstol og andre kunstneriske aktiviteter. En moderne peisovn sørger for god varme når for eksempel 30 medlemmer i bygdevinnelaget skal ha møte.

Boblebad

Den store overrasekelsen på husmannsplassen kommer når du åpner den gamle fjøsdøra inn til bryggerhuset. Fra det grove fjøsgulvet i betong, med møkkarenne, trår du inn i et delikat bad, selvsagt med varme i gulvet. Stampene i det gamle bryggerhuset er erstattet med dusj, toalett og ikke minst boblebad. For kosens skyld har rommet fortsatt støpejernsovn og veggene er vakkert dekorert med sjablongmaling. Ellen har selv skåret ut mønsteret inspirert av gammel lokal malekunst. Og for å toppe det hele henger selvsagt krystalllysekrona i taket.

Ellen Krageberg har tidligere erfaring med vertskapsrollen gjennom mange års tilknytning til gårdsturisme på hjemgården Krageberg på Biri. Gjennom oppveksten har hun arvet et syn på at en skal ta vare på kulturarven som omgir oss. Og med nyinnlagt strøm og vatn til boblebadet skal alt ligge tilrette, både for dem som vil oppleve et gammelt husmannsmiljø og for dem som trenger kvile etter en tur i det vakre Mjøslandskapet.

OM ELLEN KRAGEBERG (37)

Bor sammen med hunden Arild,- en blid liten Chi-tzu

Rådgiver i Hamar-regionenen utvikling hvor hun jobber med næringsutvikling og entrepenørskap.

KOMMENTER!