Stedsutvikling gjennom bygningsvern utfort av kvinner!
head


AASES MØTEPLASS

På Haugtun i øvre Aust-Torpa, Nordre Land, finnes spor fra stavkirke, bondekultur, helseheim, kunstnerliv og kristen solidaritetbevegelse. Aase Marie Rød (64) er glad og stolt over å kunne ta vare på mangfoldet av minner i bygningene, samtidig som stedet skal inkludere ny kultur og driftes videre.

De siste bildene fant jeg bak huntonittplatene da vi restuarerte garderoben, forteller Aase Marie Rød. Står du nydusjet på det blå flisgulvet i «Henrikhuset» på Haugtun, kan du drømme deg bort i svømmende fisk og hummer malt i 1950-åra.

Veggmalerier

En av kulturskattene på Haugtun er veggmaleriene etter Johan Henrik Arentz Stenersen (1922-1995). Motivene i spisesalen, gangene, peisestua og kjelleren er tydelig inspirert av kunsterens bakgrunn som porselendekoratør.Vennen Kjell Arvid Lie Jørgensen kjøpte stedet i 1950. Sammen gjorde de om hovedbygningen fra 1920-tallet til helseheim. I dag huser bygningen10 soverom i andre etasje, koselige stuer med tømmervegger, storkjøkken og spisesal.

Kollektiv

Aase Marie Rød var 27 år gammel da hun i 1975, påvirket av kollektivbevegelsens tid, tente på ildsjelers idé om å flytte til Torpa og lage et leirsted i regi av Norges Kristelige Studentforbund.
- Jeg var nok mer opptatt av hva vi skulle gjøre sammen i et kirkelig felleskap enn hvor Haugtun lå og hvordan det så ut, smiler Aase Marie Rød. Fram til 1992 ble Haugtun drevet som et bo-og arbeidskollektiv. Internasjonale gjester var en selvfølgelig berikelse. I 1986 huset tunet asylmottak.

Kapell

Stabburet på Haugtun står litt utenfor de andre bygningen i tunet – slik det var vanlig i den tiden gårdsbrann ikke måtte ramme matlageret. Men i dag fører de store hellene foran de to inngangsdørene inn til åndelig føde. For snart 40 år siden var Aase Marie Rød med på å bære opp et enkelt bord til loftet på stabburet før daværende biskop Georg Hille vigslet rommet. Siden den gang har deltakere på kurs og samlinger stille og sakralt vandret gjennom kornbinger, forbi den gamle mjølkassa og opp de bratte stabburstrinnene for å samles til morgenbønn. På «Forbundssenteret Haugtun» har mange markante kirkepersonligheter tenkt fritt og nytt. Under påskeleiren i 1976 talte tidligere biskop Rose Marie Køhn på stabburet. Som kvinnelig prest fikk hun ikke preke i den lokale Kinn kirke der Haugtuns beboere var en del av menigheten.

Dungdadsånd

Gjennom demokratiske vedtak på husmøtene har en formidabel dugnadsånd blitt mobilisert for å bevare tunet. Den eldste bygningen er drengestua fra 1750. Gjennom de siste 40 åra har deltakere på arbeidsleire lagt nye tak, fjernet huntonittplater og linoleum for å få fram gamle gulv og vegger, malt, skiftet vinduer og i felleskap fått tunet til å bomstre. Den gamle låvemuren står fortsatt som minne om eldre tiders tunge løft, med bygningen er erstattet av en moderne fotballbane.

Selskap og overnatting

I 1992 ble stedet overtatt av «Haugtun AS» med Trygve Natvig, styreleder, og Aase Marie Rød, daglig leder, i spissen. I tillegg til Aase bor det nå 3 ungdommer på stedet som også bidrar til driften på Haugtun.Vedlikeholdet er krevende uten kollektivtidens dugnadsånd. Inkluderingstanken fra tiden Haugtun var bo og arbeidskollektiv for frittenkende kristne preger fortsatt hennes drift. Her skal mennesker med alle typer religiøst livssyn møtes. Det skal kunne legges ut madrasser og puter på gulvet til kurs, like gjerne som bord og stoler til feiring av konfirmasjon, bryllup og andre høytider. Når vi er på besøk jobber to muslimske jenter fra bygda med å rydde salen etter en leir for Kristelig studenforbund.

Om Aase Marie Rød (64)

– Opprinnelig fra Hvaler i Østfold.
- Har gjennom et livsløp vært sosialarbeider i Etnedal og Nordre Land.

– Samfunnsengasjert og hun er i dag leder av Torpa menighetsråd.

– Vært ansatt i «Forbundssenteret Haugtun» og driver Haugtun AS.

KOMMENTER!