August 2012
Karis matglede bevarer gårdstunet (trykk på foto for å se forstørret bildeserie)
Kari Nøssvold har ti mjølkekyr på beite
August 2012
Karis matglede bevarer gårdstunet (trykk på foto for å se forstørret bildeserie)
Nøssvold, Åsligrenda, 714 meter over havet
August 2012
Karis matglede bevarer gårdstunet (trykk på foto for å se forstørret bildeserie)
Moderne ystebu og mjølkerom
August 2012
Karis matglede bevarer gårdstunet (trykk på foto for å se forstørret bildeserie)
Pultost: Salt, karve og nedarvet kunnskap
August 2012
Karis matglede bevarer gårdstunet (trykk på foto for å se forstørret bildeserie)
Lokalt smør: Foredlet av mjølka hjemme på gården
August 2012
Karis matglede bevarer gårdstunet (trykk på foto for å se forstørret bildeserie)
gamle tømmervegger
August 2012
Karis matglede bevarer gårdstunet (trykk på foto for å se forstørret bildeserie)
Gammelt panel
Karis matglede bevarer gårdstunet
Nordsinni: Moderne «produksjonskjøkken» for Pultost, rømme og smør gir Kari Nøssvold (46) mulighet for stedsutvikling der «ingen skulle tru at nokon kunne bu».
På gården Nøssvold i Åslibygda i Nordre Land kan mjølkebilen bare hente mjølka i sommermånedene. Vegen er for bratt og svingete på vinterstid. Likevel løper odelsgutten på 6 år rundt 10 mjølkekyr på beitet, 714 meter over havet. Gjennom å holde produksjonen av tradisjonsmat i hevd, er det liv laga å bevare gårdstunet også for neste generasjon.
Ystebu
– Vi er bare to familier igjen her oppe. Men jeg vil bruke mulighetene som både mor og hennes formødre brukte, forteller Kari Nøssvold. Når vinteren hindrer mjølkebilen,- fra oktober til mai, foredles mjølka fra ti mjølkekyr slik mora gjorde det før henne. Ved hjelp av salt og karve lager hun en pultost som kundene ikke får nok av. Smør og rømme forsvinner som dugg for solen når hun og mannen Per tilbyr varene blant annet på «Bondens marked», «Rakfiskfestivalen» og «Landsbymarkedet» på Dokka. For ti år siden moderniserte Kari fjøset med både nytt mjølkerom og ystebu.
Stål og tømmer
-Naturlige sprekker er fint,- men jeg har brukt lim og sagflis i de værste hullene, forklarer Kari. Sommeren er brukt til å rive ned gamle huntonittplater og få fram de gamle tømmerveggene på kjøkkenet i våningshuset. Det okermalte tømmeret er milevis unna de glatte veggene og stålbenken i produksjonslokalene på låven. Innomhus bærer de «nye» veggene preg av både gjenbruk og tidens tann. Kanskje ikke så rart når stokkene og sammenføyningen er de samme som tålte en sagnomsust transport fra nabogården?
Grønnsåpeflytting
Hovedbygningen på Nøssvold skled regelrett ned på tunet når gården ble utskilt fra hovedbøle Nøss i 1915. Hele huset ble flyttet ned den bratte bakken på tømmerstokker smurt inn med grønnsåpe. Fortellingen sier at parafinlampa i vinduet kom uskadet unna aketuren. I sommer fjernes gammelt panel og huntonittplater. Ny kjøkkeninnredning i gammel stil skal snart festes på gamle tømmervegger. Under restareringsarbeidet ble Kari overrasket av en ny døråping dekket av smale panelbord. Skjøter og lister viser at man i denne byggeperioden ikke lot noe materiale gå til spille. Kari må nå velge mellom hjemmelaget panel og døråpning. Planen er at en gammel dør kan gi et nytt og uventet skap på det koselige kjøkkenet.
NRK
Deltakelse i NRK-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» i 2005 skapte en endring for Kari Nøssvold. Før TV-programmet ble det ikke tatt hensyn til at beliggenheten til Nøssvold krevde at mjølka som ble produsert måtte foredles på gården. Mjølkebilen ville ikke kjøre opp de bratte bakkene. Tine meierier reduserte smøret hun leverte til dyrefor fordi det ble produsert lokalt. Men etter publisiteten på NRK fikk Karis arbeide for tun og mattradisjoner støtte fra flere ildsjeler. Resultatet ble at Tine gjorde helomvending og hun fikk levere melk på sommerstid. Samtidig ble produktene fra Nøssvold gård kjent over hele landet.
Om Kari Nøssvold (46)
– Gardbruker og næringsdrivende
– Hjelpepleier, men trappet ned yrket til fordel for gardsdrifta.
– Gift med Per, ett barn.